Erfaringer og inntrykk fra norsk medisinstudent
Torje Rogne Johanssen studerer medisin ved Poznan University of Medical Sciences, og sendte oss for en tid tilbake denne rapporten fra studentlivet i Poznan:
I skrivende stund sitter jeg på bussen inn til Oslo fra Kristiansand. Har vært hjemme på en fantastisk flott påskeferie. Tilbrakt tid med familie, venner og kjæreste, og selvfølgelig noen av dagene har vært med ski på beina. Nå er jeg som sagt på vei inn til Tigerstaden, for så å dra videre med fly tilbake til Polen i morgen. Da er det siste innspurt med mye lesing til prøver og eksamener som gjelder, før vi kan ta en velfortjent og lang sommerferie.
Polen meldte seg inn i EU i 2004, og landet er i stor vekst på flere områder. Verdt å nevne om Poznan er at det østeuropeiske preget ikke lenger er så gjenkjennelig i byen. Poznan er en flott by med mange gamle og fine bygninger, og overalt bygges det nye bygninger, enten i form av leiligheter eller kjøpesentre og butikker. Byen blir mer og mer moderne. Kan også nevne at kjøpesenteret Stary Browar, som er kåret til landets fineste, ligger i Poznan. Det er også nettopp blitt utbygd til tredobbel størrelse. Byen har et stort antall studenter fra hele verden, og Poznan som storby kan sammenlignes med Oslo i innbyggertall. Besøkende fra Norge, uten unntak, har alle blitt positivt overrasket over byen Poznan.
Undervisningen og alt av lærebøker er på engelsk. Det blir man veldig fort vant til, og det er ikke et stort problem. Skolen tar i bruk flere lokaler rundt om i byen, gjerne et lokale for hvert fag. Det betyr litt gange mellom timene, men det er ikke for langt. Utover i utdanninga skjer mer og mer av undervisninga på sykehus. Det har kommet et helt nytt bygg for tannlegestudenter med moderne utstyr. Mesteparten av undervisningen skal de nok tilbringe der, men har fått inntrykk av at på første året har også de fartet litt. Professorene her nede er generelt gode og de vet hva de snakker om. Flere av dem holder også på med deres eget forskningsprogram. De fleste er vennlige og svært behjelpelige ved henvendelse. De er også villige, hvis det er noen interesserte, å involvere studenter i deres forskning eller andre kliniske erfaringer. Hvordan professorene underviser med tanke på hvor gode de er til å lære vekk stoffet, er veldig forskjellig. Det er undervisningstimer hvor du lærer masse, mens andre undervisningstimer ikke er fullt så gode, og det beste hadde kanskje vært å studere på egenhånd i de timene. Dette vet jeg også kan være et problem i Norge. Noen av professorene er heller ikke så veldig gode til å prate engelsk, men de gjør seg forstått. Har forhørt meg med de litt mer erfarne studenter her nede, og de gjentar til stadighet at kvaliteten på lærere bedrer seg med årene.
Skolesystemet her nede er hierarkisk, og ikke så demokratisk som vi er vant til i Norge. Her nede er det fremdeles professorene som bestemmer. Det gjelder å godta og innordne seg systemet, og ikke bruke tid på å forandre det. Dette er i seg selv ikke noe problem, man må bare venne seg til det.
Mye av undervisningen er obligatorisk, og i de store fagene som histologi, anatomi og biofysikk, så kan man ikke ha mye fravær. Man kan selvfølgelig få gyldig fravær ved hjelp av legeerklæring. Forelesningene i fagene er frivillige, men jeg anbefaler sterkt å gå på de fleste. Det hjelper veldig å få en gjennomgang av stoffet før evt. seminarer og anatomi "lab" hvor kunnskapen skal settes ut i praksis.
Ved behov for lege så har skolen en egen skolelege. Han holder til like ved studentkomplekset Eskulap. Mer informasjon om dette får dere en av de første skoledagene.
Alt av opplysninger og praktiske ting som skal gjøres og ikke gjøres er skolen veldig flink til å videreformidle via e-post.
Lesemengden. Mitt beste råd er å prøve å finne en god leseteknikk. Det vil gjøre arbeidet mye lettere og man trenger ikke å lese gjentatte ganger og fremdeles ikke få innholdet med seg. Dette varierer jo selvfølgelig fra person til person. Men for all del, ikke misforstå. Det er mye lesing og pugging, og utallige timer går med. Spesielt før jul, og som vanlig foran prøver og eksamener er det veldig hektisk. Før jul var alt nytt; Landet, kulturen, undervisning og bøker på engelsk. Og hvordan er prøvene? Da var det litt stress, men det kommer seg fort. Man lærer seg hva som er viktig. Skolen har flere lesesaler og bibliotek å tilby, og man lærer seg fort at man lærer best ved å nettopp gå på disse lesesalene. Blir fort til at man må gjøre hundre andre ting i leiligheten samt prate med venner fra Norge via internett hvis man leser hjemme. Det gjelder å bytte litt lesesaler, evt. lese med andre, for ikke å bli lei. Det er også mulig på disse bibliotekene å få tak i journaler, publikasjoner og bøker av interesse.
Mange fag opererer med småprøver og delprøver. Ved disse småprøvene samler man poeng, og man trenger et visst antall minimumspoeng til sammen etter siste prøve i faget, for å få lov til å ta en såkalt "integrative test", en tentamen. Tentamen er en prøve man må bestå i faget for å ta eksamen. Ved å overstige en viss poengsum slipper man å ta tentamen. Denne fremgangsmåten gjør at studenter hele tiden må lese, noe jeg mener er svært bra. Og når eksamen nærmer seg så har vi allerede i enkelte fag lest gjennom store deler av stoffet. I noen fag så motiverer de også med å gi ekstrapoeng på eksamensresultatet hvis du har samlet en veldig god poengsum på småprøvene. En motivasjon i seg selv er at man prøver å unngå å få en "retake", altså en ny sjanse hvis man feilet på en prøve eller eksamen. Da får du plutselig en ekstra prøve å lese til i tillegg til de andre prøvene som krever lesetid.
Hvordan bor vi? Man begynner det første året med et forkurs i fysikk, kjemi, biologi og polsk. Det varer i hele september måned. I løpet av den tiden var det mange som benyttet seg av tilbudet skolen ga. Man kunne bo i et studentkompleks for en relativt liten pengesum, enten bare i den måneden for så å flytte ut, eller bo der hele året. Sant å si er rommene veldig små, og det blir ikke bedre av å ha en rompartner. Men det positive ved å bo der er at man får treffe og bli fort kjent med andre studenter, noe som gjør tilvenningen mye lettere. Det er tre studentkomplekser med navn Aspyrinka, Medyk og Eskulap. Alle ligger like ved hverandre. Andre som ikke benyttet seg av tilbudet, deriblant meg selv, fant en leilighet ved hjelp av megler via internet før ankomsten. Informasjon om meglere får du av Agder Vitenskapsakademi. Noen valgte å benytte seg av hotell et par dager før de fant et sted å bo. Jeg anbefaler helt klart å bo en måned i studentboligene for så å finne seg en leilighet i løpet av den tiden.
De aller fleste norske studenter finner seg en leilighet å bo i, enten alene eller sammen med nye venner. Prisen på selve leien er overrakende høy til å være i Polen, men ved litt leiting finner man rimeligere leiligheter. Standarden er veldig bra, som i Norge. Mat er billig i Polen. For noen studenter som ikke lager maten selv, så er bestilling av mat veldig populært. Vanskelig å si nei takk til kyllingfilet, poteter, salat, drikke og levering for 50 kroner, eller en pizza til 20-30 kroner. Det skjer også at man går ut og spiser. Da får man gjerne flere retters middag for under hundrelappen.
Hvem studerer her nede? I 2006 reiste det ned ca 25 nordmenn og 3 svensker fra Skandinavia, for å studere medisin. Ca 30 amerikanere hvor mange av dem har røtter fra Polen, og ca 30 fra Asia. Dette er tallet universitetet har lagt seg på. Er ca 45 studenter på tannlege, hvor ca 15 er nordmenn. Alderen varierer ikke stort, og de fleste er mellom 18-23 år. Selvfølgelig finnes det unntak. Jeg har et inntrykk av at alle kommer godt overens, og kommunikasjonen mellom asiatene, amerikanerne og nordmenn er god. Noe jeg virkelig setter pris på er at miljøet her nede er så bra. Både i klasserommet og spesielt blant oss nordmenn. Vi finner på masse og tilbringer mye tid sammen. Og de noe eldre studenter er mer enn behjelpelige.
Språket. Alle fremmedspråklige studenter har obligatorisk undervisning i polsk. Tannlegestudenter har merkelig nok bare en dobbeltime i uka, mens medisinstudenter har to. Undervisningen varer i to år. Språket er veldig vanskelig å lære seg, men slettes ikke umulig. Det er litt opp til en selv hvor mye en vil lære og forstå, men det er fort gjort at polsk kommer i andre rekke i prioriteringen av fag. Dagligdagse ting som å handle, bestille mat og taxi med mer, lærer man fort. Har også hørt om flere som har bestilt privatlærer for å lære bedre polsk.
På fritiden er det nok av aktiviteter å ta seg til. Skolen tilbyr åpen gymsal i helgene, og basket, tennisundervisning og styrkerom er blant tilbudene. Skolen har et eget skolelag i fotball hvor flere norske studenter spiller. Det er en turløype rundt et fint, koselig vann ikke langt fra skolen hvor flere av studentene jogger iblant. Videre finner man tennisbaner, fotballbinger og squashhaller. "Kinepolis" er en veldig stor og flott kino, hvor flere andre aktiviteter er mulig, blant annet biljard og gokart. Det er også mulig å dra på opera og teater, og det er utallige nattklubber man kan besøke for å treffe venner.
Ferie. I løpet av et skoleår er det mulighet for å dra tilbake til Norge eller andre steder flere ganger. På første året etter forkurset er det flere fridager og mange velger å reise hjem. Videre så er det to-tre ukers juleferie, semesterpause i februar, påskeferie og en lang sommerferie, som bare blir lenger for hvert år som går. Hvis klassen i tillegg har noen klasserepresentanter som jobber for å flytte skoletimer osv., så kan plutselig en kort ferie bli litt lenger.
Flere selskaper flyr mellom Polen og Norge. Det superbillige flyselskapet Wizzair har nå åpnet direkte rute mellom Torp (Sandefjord) og Poznan, og er blitt veldig populært blant de norske studentene. SAS flyr også direkte til og fra Poznan, men er i dyreste laget for oss studenter. Norwegian og det polske flyselskapet LOT er andre alternativer som kan være rimelige og aktuelle hvis man kombinerer med en kort og billig togtur enten til Warszawa eller Berlin.
Torje Rogne Johanssen