Erfaringsrapport etter tre år som medisinstudent ved
Poznan University of Medical Sciences.
Jeg startet på PUMS høsten 2008 rett etter videregående skole. Å begynne i Poznan var en stor overgang fra norsk videregående - men valget jeg tok har gjort meg en uvurderlig stor erfaring rikere som jeg aldri ville vært foruten!
Jeg er i skrivende stund ferdig med mitt tredje år her i Poznan. Det føles bare som noen måneder siden jeg første gangen fløy ned til Poznan for å starte det evige 6-års lange studiet i Polen. Kroppen er en komplisert skapning og det er mye mye mye man skal lære, 6 år går fort og plutselig står man der og skal kunne "alt".
I Poznan er vi en god gjeng på 205 norske studenter (2010/11), med svært mange felles interesser fra hele Norge. Du hører norsk på gaten hvor enn du går, og alle vet hvem alle er. Vi lever i en liten norsk boble som ingen helt forstår seg på før de har vært inne i den. Når man flytter til et sted som Polen hvor man ikke kan språket og ikke kjenner miljøet slik man ville gjort i Norge faller det seg naturlig å være mye med de samme menneskene. Dette har både negative og positive sider, men absolutt flest positive. Vi er akkurat så mange at vi ikke blir lei hverandre, og akkurat så få at vi får et samhold mellom hverandre som er helt unikt. Etter tre år er vi ikke lenger bare klassekamerater, vi blir som en stor familie.
Blant studentene i Poznan har ANSA et aktivt lokallag som har mange arrangementer igjennom skoleåret. Fadderhelg, quizkvelder, julebord og 17. maifeiring er årlige arrangementer som alltid slår godt an. ANSA arrangerer også flere typer kurs, for eksempel AHLR/DHLR for medisinstudentene. Foruten lokallaget er ANSA Polen svært aktive og arrangerer blant annet hvert år det største ANSA fagseminaret i verden (!!) med over 400 deltakere. Dette er for mange et av årets høydepunkter og finner sted i forskjellige universitetsbyer i Polen med nye spennende foredragsholdere hvert år.
PUMS har nå i flere år blitt kåret til det beste medisinske universitetet i Polen, noe skolen selvfølgelig er veldig stolte av. Dette har resultert i mer penger og flere nye store skolebygg. Det nyåpnede kongressenteret med bibliotek og lesesal er sentralt plassert sammen med andre skolebygg, bla. Stomatologicum hvor alle odontologistudentene har mesteparten av sin undervisning og et nytt bygg som snart er ferdig hvor mange prekliniske fag skal holde til. I nærheten av disse ligger skolens idrettshall med gratis treningssenter og studenthjemmene hvor mange av de utenlandske studentene bor. Det er ikke mange nordmenn som bor på studenthjem, men noen velger å bo her den første måneden under forkurset for å bli litt kjent med byen og se hvor man ønsker å finne leilighet. Dette området som man kanskje kan kalle skolens "hovedkvarter" ligger litt vest for sentrum, fem minutter med trikk eller buss, og i dette området bor også de fleste norske studentene.
Skolen er ikke helt samlet på et campus, men har flere lokaler rundt om i hele byen. Sykehusene hvor vi får vår kliniske undervisning ligger også spredt litt rundt da de er delt opp slik at et sykehus tilsvarer en type avdeling slik vi kjenner det fra Norge, med egne sykehus for pediatri, ob/gyn, trauma etc. Dette gjør at vi må flytte på oss en del, men det er veldig lett å komme seg rundt i Poznan. Stort sett alt er i gangavstand, men buss, trikk og taxi er også lett tilgjengelig. Trikk og buss koster absolutt ingen ting, (husker jeg riktig koster 15 minutter 4 kroner) og taxi er ikke dyrt det heller.
Poznan er en trendy storby og langt fra kjedelig. Gamle torget (Stary Rynek) i sentrum er et koselig og naturlig samlingspunkt med restauranter, puber og cafeer. Her finner du alt fra polsk bondekost til sushi, mexikansk eller franske delikatesser. Det er stadig vekk arrangementer på Rynek og ellers i sentrum, alt fra konserter og Bondens Marked til verdensmesterskap i isskulpturering. Ikke langt unna ligger det som av amerikanske medier flere ganger er kåret til verdens fineste kjøpesenter. På Stary Browar finnes alt fra Prada til H&M samt polske billigbutikker hvor du får sandaler til 50 kroner. I utkanten av byen finnes Lake Malta hvor det arrangeres verdenscup i roing og padling. Det finnes parker og små skoger man kan jogge i, Europas største kino, Gokart og lazertag.. Med andre ord er det vanskelig å kjede seg i Poznan!
På kalde vinterdager kan byen se grå og trist ut, men det er normalt sett ikke veldig lang og kald vinter i Poznan. Vi er jo nordmenn som er vant til kulde! Man har mye å drive med i forbindelse med skole og pluselig kommer knoppene på trærne og gresset blir grønt. Varmt blir det også! Det er ganske vanlig med temperaturer godt over 30 grader i eksamensperioden på våren.
Skolestart i Poznan er som regel siste mandagen i september eller første i oktober. Første semester varer frem til midten av februar og avsluttes med 1 uke semesterbreak. Sommersemesteret begynner da i slutten av februar og varer som regel frem til slutten av juni. Semesteravslutning før sommeren varierer fra slutten av mai til begynnelsen av juli, avhengig av hvilket år man går på og hvilke fag hver enkelt gruppe slutter med.
De fleste eksamenene vi har her på universitetet er multiple-choice basert. Et spørsmål, fem alternativer og et riktig svar. En eksamen består normalt sett av alt fra 60 til 125 spørsmål og man må ha 60% riktig for å stå. I begynnelsen er det mye detaljpugging og finspikkeri. Utrykket "gamleskolen" er i og for seg riktig, men det er ikke nødvendigvis noe negativt. Man har hele tiden deleksamener og prøver, og i enkelte fag må man samle opp en viss poengsum på delprøvene for å få lov til å ta eksamen. Dette gjør at man må lese jevnt og slipper å ta skippertak. Erfaringsmessig blir det alltid skippertak rett før en eksamen, men man unngår hvertfall problemet med å ikke ha åpnet en bok i løpet av hele året for så å plutselig ha eksamen. På et slikt studie nytter det ikke å ikke lese, man blir hele tiden testet enten i form av prøver eller spørsmål. Det er bare å være forberedt til timen, professoren vet akkurat hvem han skal plukke ut til enhver tid!
Når man har eksamener varierer også veldig. Det er ofte hektiske perioder rett før alle ferier, spesielt jul og semesterbreak. Slutten av mai og hele juni er veldig ofte også fullpakket med prøver og eksamener. Men når sommeren kommer venter en ekstra lang ferie og gleden over å ha fullført nok et år!
Nivået på professorene og legenes engelskkunnskaper varierer veldig, men jeg har ikke på tre år opplevd en lærer som man ikke kan forstå. Enkelte snakker flytende mens andre er helt midt på treet. Man kan sitte der som et spørsmålstegn enkelte ganger, men jeg har aldri opplevd en foreleser som ikke gjør seg forstått til slutt.
Mange lurer på hvordan det er å studere medisin på engelsk. Ja, det er mange rare ord i begynnelsen, men hadde du grei oversikt i engelsk på VGS og føler deg trygg på å snakke med en engelskmann når du er på ferie er det ikke engelsken som er problemet. Man lærer seg fagutrykk as you go og til alt annet har man ordliste. Latin er latin både på norsk og engelsk!
Skolen er delt opp i preklinikk og klinikk slik det også gjøres i Bergen. Vi har alle basalfag de første årene og ser ikke mye til pasienter, så når de fagene er fullført er man for det meste ute i klinikk. Det er mulig å ta noen kliniske fag i Norge om man skaffer seg egne avtaler, men få benytter seg av dette fordi opplegget på universitetet er veldig godt som det er.
I Poznan betaler vi rundt 80 000 kroner i skolepenger hvert år, og vi får støtte fra Lånekassen. Dean's Office er skolens kommunikasjonsorgan mellom skolen og studentene. Dette er et kontor hvor det jobber flere som har ansvar for oss og skal være tilgjengelige hele tiden. Systemene i Polen er annerledes enn i Norge og det er mye papirer. Dette vil man fort merke når man er i kontakt med Dean's Office eller med polske myndigheter og kontorer. Alt skal stemples, gjerne 4-5 ganger, og dobbeltsjekkes. Tidsfrister skal holdes, men det er ikke alltid de holdes tilbake. Beregn alltid en time (eller to!) ekstra når saker skal ordnes eller spørsmål skal stilles, ting skjer ikke like fort som i Norge og man må belage seg på å stå i kø og bli bedt om å komme tilbake en annen dag. Men når alt endelig er i orden kan du puste lettet ut, etter all dobbeltsjekkingen blir sjelden noe feil.
Wizzair har tre ganger i uken direkteflyvninger fra Oslo Torp til Poznan Lawica og fra høsten 2011 starter Norwegian med direkteflyvninger fra Gardermoen til Poznan. Flyplassen ligger 10-12 minutter med taxi fra området hvor de norske studentene bor, og 12-15 minutter unna sentrum. En taxitur fra flyplassen til leiligheten koster alt fra 16-25zl avhengig av tid på døgnet og taxifirma.
"Jeg har hørt at det er…" Det er mange spørsmål og rykter rundt det å studere i utlandet og vi får ofte spørsmål om hvordan det er. Mange lurer ofte på hvilket år som er hardest, og har hørt at det er "sånn og sånn". Alle tar ting forskjellig og noen er gode i fysikk, andre er gode i kjemi. Det første året er hardt, ikke nødvendigvis fordi stoffet er så fryktelig vanskelig, men fordi man kanskje ikke har funnet sin studieteknikk eller kommet seg til rette. Alt er nytt og spennende og plutselig kommer eksamen, men det er overkommelig. Man klarer det om man vil! Det andre året er litt roligere enn det første, litt mindre timer i tillegg til at man har funnet plassen sin og har forstått systemet. Så kommer man til tredje året, og ja, man kommer til tredje året - du blir ikke kastet ut eller må ta år på nytt. Det går faktisk overraskende fort! Tredje året er igjen mye å gjøre, dette fordi man begynner med litt klinikk sammen med de basale fagene. Året har forholdsvis lange skoledager, men i tredje klasse begynner du å merke at fagene blir mer og mer spennende. Det er her man begynner å forstå hva man går til… Så kommer det fjerde året, i skrivende stund har ikke skolen startet, men i følge eldre studenter er fjerde året roligere enn tredje og foregår for det meste på sykehus, i frakk med stetoskopet i lommen! Femte klasse er det igjen mye å gjøre og flere store avsluttende eksamener enn noe annet år. Sjette klasse er ganske kort og intensivt, men er du heldig er du ferdig i februar/mars!
"Det er jo bare lesing og lesing". Det finnes ikke noe fasit på hvor mye man leser, det er svært individuelt. Noen sitter på lesesalen hver dag til stengetid, andre sitter hjemme. Noen leser i kollokvie og andre liker å lese alene. Noen har fotografisk hukommelse og leser lite, andre leser hele tiden, det er svært individuelt. Man hører skremselshistorier om all lesingen, men en ting som er viktig å få med i den sammenhengen er at det vi leser er utrolig spennende og mye er moro å lære om.
Fritid? Ja, vi har fritid. Selv om det er et hardt studie med mye arbeid har man som alle andre fritid. Kanskje litt mindre enn gjennomsnittet, men man blir ekstra god på å ta vare på og nyte den fritiden vi har mellom de store slagene.
Hva må jeg kunne fra før? Det meste blir gått igjennom fra scratch, men det er veldig kjekt å ikke ha glemt absolutt alt. Det er en stor fordel å ha hatt eller frisket opp det basale fra realfagene rett før man begynner, men det går fint om det er noen år siden også. Jeg husker jeg hadde en fordel i forhold til detaljer, spesielt i kjemi, matte og også litt i fysikk. Ellers skal det sies at det er ikke en fortsettelse på realfagstimene å begynne på dette studiet, det er kun små deler av det man har lært på vgs man går dypt inn i.
Tenker du på å studere i Poznan?
Jeg vil anbefale å ta en tur til Poznan og kikke, vi er mange studenter her i byen og det finnes ikke dumme spørsmål - velkommen til POZ!
Ars longa, vita brevis
Life is short, the art [of medicine] is long. - Hippocrates
Hanne Kirsch Warlo